Her har vi samlet en del vanlige spørsmål og hva Norske Lakseelver mener om disse.

En ny rapport viser hvordan trafikklyssystemet for havbruk motvirker målene som er satt i kvalitetsnorm for villaks.

Innføring av den foreslåtte miljøfleksibilitetsordningen som en integrert del av tillatelsessystemet for akvakultur, er avgjørende for å løse lakselusproblemet.

I dag la Havbruksutvalget fram NOU-en om en helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. En sentralt poeng for å sikre en bærekraftig oppdrettsindustri, er forslaget om å øke produksjonsmulighetene ved lavere miljøbelastning. Ordningen med miljøfleksibilitet er langt på vei i tråd med de innspillene Norske Lakseelver tidligere har gitt om en konverteringsordning.

Rødlistenotering, svake fangster og en oppdrettsindustri som gjør brutale innhogg i utvandrende laksesmolt. Løsningene finnes – politikerne må bare tørre å ta dem i bruk.

I dag legger VRL fram statusrapporten for villaksen. Fortsatt er rømt oppdrettslaks og lakselus de største truslene. Spesielt ille er situasjonen i Vest- og Midt-Norge. Situasjonen har ikke blitt bedre, til tross for flere tiltak.

På 80-tallet fikk laksen generelt og i Rauma spesielt, et nytt, stort problem, nemlig lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Stjørdalsvassdraget har hatt stor betydning for dalføret gjennom flere århundrer, ikke minst i form av laksefiske hvor bønder med tilgang til elva drev fangst med faststående innretninger og med nøter og garn. Laks var på mange av gårdene et viktig innslag i kostholdet om somrene, ja langt ut over å være en kulinarisk opplevelse slik vi gjerne klassifiserer et villaks-måltid i dag. Det går mange historier fra gamle dager hvor tjenestefolk reserverte seg mot å få servert laks hver dag, maks 5 dager i uken, takk!

NLs første ansatte, Finn Erlend Ødegaard, har fortalt om arbeidet fra starten i 1992 og fram til 2008. Her følger nåværende generalsekretær, Torfinn Evensen, opp med betraktninger rundt arbeidet fra 2008 til i dag.